Helen og Tor transleser Qu Yuan (og Hauge!)
Fiskeren
Da Qu Yuan var
avsatt, vandret han mumlende langs elven, sliten og medtatt.
En fisker så han
og spurte: «Er ikke du kongens rådsmann? Hvorfor så nedfor?»
Qu Yuan sa: «Hele
verden er skitten; bare jeg er ren. Alle mennesker er drukne; bare jeg er edru.
Derfor ble jeg avsatt.»
Fiskeren sa: «Vismenn
blir ikke lammet av tingene i verden, men beveger seg med dem. Er hele verden skitten,
hvorfor ikke rote i slammet og plaske i søla? Er alle mennesker drukne, hvorfor
ikke spise gruten deres og drikke grumset deres? Hvorfor lot du dine dype tanker
og edle handlinger få deg avsatt?»
Qu Yuan sa: «Jeg
har hørt: den som nettopp har vasket seg må børste hatten; den som nettopp har
badet må riste klærne. Hvordan i all verden kan en skinnende ren kropp utsette
seg for verdens smuss? Jeg vil heller gå til Xiang-elven og finne min grav i
magen til fiskene. Hvordan i all verden kan det strålende hvite la seg skitne
til av verdens støv?»
Fiskeren smilte og
dro bort, mens han sang: «Er det strømmende vannet rent, vasker jeg hattebåndet
mitt. Er det skittent, vasker jeg føttene mine.»
Så forsvant
han.
No comments:
Post a Comment